Psi er navnet på den nest siste bokstaven i det greske alfabetet. Foruten å betegne lyden ”ps” er tegnet brukt i matematikken og i logikken. Det er også symbolet for Schrödingers bølgefunksjon. Og leseren står fritt til å legge mer betydning i ordet.
Diktsamlingen forholder seg logisk til forfatterens to foregående bøker: "Titanporten", som gir en inngang til dette poetiske universet, og "Paradiseffekten", som omhandler tilstanden her. I Psi har hvert dikt samme "overtittel" - Arvestykke - og står for det som leseren kan ta med seg videre i sin egen verden.
Alle diktene i denne samlingen fremviser et aspekt av fenomenet "paradiseffekten", der diktjeget opplever at alt mylderet av detaljer i verden regner ned og truer med å overvelde oss. Da gjelder det å sortere, feste oppmerksomheten på det som fortjener oppmerksomhet.
I Titanporten møter vi et diktsubjekt som står til disposisjon for alle de enkeltmennesker som forsøker å orientere seg, i verden og i sitt liv. Torild Wardenærs diktjeg både identifiserer seg med dem og reflekterer over sin egen rolle som tolk i denne posisjonen.
Psi er navnet på den nest siste bokstaven i det greske alfabetet. Foruten å betegne lyden ”ps” er tegnet brukt i matematikken og i logikken. Det er også symbolet for Schrödingers bølgefunksjon. Og leseren står fritt til å legge mer betydning i ordet.
Diktsamlingen forholder seg logisk til forfatterens to foregående bøker: "Titanporten", som gir en inngang til dette poetiske universet, og "Paradiseffekten", som omhandler tilstanden her. I Psi har hvert dikt samme "overtittel" - Arvestykke - og står for det som leseren kan ta med seg videre i sin egen verden.
Alle diktene i denne samlingen fremviser et aspekt av fenomenet "paradiseffekten", der diktjeget opplever at alt mylderet av detaljer i verden regner ned og truer med å overvelde oss. Da gjelder det å sortere, feste oppmerksomheten på det som fortjener oppmerksomhet.
I Titanporten møter vi et diktsubjekt som står til disposisjon for alle de enkeltmennesker som forsøker å orientere seg, i verden og i sitt liv. Torild Wardenærs diktjeg både identifiserer seg med dem og reflekterer over sin egen rolle som tolk i denne posisjonen.