Bakgrunn
Tegnefilm, eller animasjonsfilm som det egentlig heter, har vært
en del av film- og underholdningskulturen vår så lenge
filmen har eksistert.
Mange av de første figurene var mer populære enn
virkelige filmstjerner! Noen trodde til og med at visse tegnefilmfigurer
levde et virkelig liv.
De aller første tegnefilmene (fra ca. 1920) var eventyrskikkelser
som stort sett utførte ablegøyer i et rasende tempo,
tilsatt bråkete orkestermusikk. Handling og dramatisk innhold
var ikke så viktig. Figurene løp omkring, gled på
bananskall, klatret opp, falt ned og kjørte rundt i busser
og biler som også ble levende.
Hele denne perioden er karakterisert av at filmskaperne hadde
det utrolig gøy med det nye mediet. – De elsket å
gi liv og personlighet til trær, hus, fisker og dyr, ja
til og med vannstråler og ild tunger kunne bli ”sinte”
eller ”glade”!
Etter hvert måtte filmskaperne begynne å skrive historier
om disse figurene. De mest populære ble virkelige skuespillere,
med roller i små dramatiske historier. Slik hadde det seg
at en mus (Mikke), noen ender (Daffy og Donald), en hakkespett
(Hakke), en gris (Pelle Pigg), en kanin (Snurre Sprett) og noen
katter (Sylvester, Felix og Tom) ble filmhelter med hver sin personlighet.
|
|
Snurre Sprett
I begynnelsen var Snurre en ganske kjedelig karakter, men
i 1939 fikk han nytt utseende og ny personlighet. Fra å
være en barnslig og hysterisk harepus, ble han plutselig
smart, uredd, avslappet og kul, akkurat slik vi kjenner Snurre
i dag.
Se
tegnefilmen "Wackiki Wabbit"
|
Dyr er så absolutt i flertall fra denne perioden (1930-1960).
Svært få menneskelignende skapninger ble populære.
Vi har en søt pike (Betty Boop) og en grinebiter med hagle
(Elmer Midd) som noen få eksempler.
Kanskje filmskaperne syntes det var enklere å utsette dyr
for utrolige farer og ulykker? Vi har jo alle sett historiene
om Per Ulv som blir skutt ut av en kanon eller Daffy bli overkjørt
av en veivals. Slikt er ikke fullt så moro hvis det skulle
hende i det virkelige liv.
Tegnefilmene er så absolutt et fantasifullt medium. Her
kan filmskapere ta publikum med på helt utrolige opplevelser,
og la folk få drømme seg bort til en uvirkelig tilstand.
- Så lenge det varer.
Tegnefilmene fikk også sitt eget språk og sine egne
lover. For eksempel er det opplest og vedtatt at når Snurre
trakker ut av et fly oppe i luften, så faller han ikke ned
før han oppdager hva som har skjedd (og rukket å
vinke til deg før han forsvinner). En annen regel er at
når han har falt ned og laget et meter dypt hull i bakken,
så greier han å krype opp av hullet, lys levende.
- Bare litt krøllete i ørene og med soler og måner
svirrende rundt hodet.
Tegnefilmenes storhetstid var årene 1930-1960. Alle figurene
vi kjenner nå ble populære i denne perioden. Noen
ble megastjerner: Mikke Mus, Snurre Sprett og Donald Duck. Andre
hadde sin tid og forsvant.
I dag har mesteparten av disse figurene veket plass til fordel
for nye tegnefilmfigurer. De kan være leke- og spillbaserte,
(som Pokemon og Digimon), de er roboter (Transformers) eller superhelter
(Spiderman og Supermann). Disse nye figurene gjenspeiler vår
tid, slik som Daffy, Tom & Jerry og Hakke Hakkespett gjenspeilte
sin (noe enklere) tid for snart 50 år siden.
|
|
Daffy Duck
Daffy Duck har underholdt publikum nesten like lenge som
Snurre Sprett, men i motsetning til Snurre, er Daffy bare helt
banal. Han lesper, han kløner og mislykkes i alt han prøver
på. Men å føle sympati for Daffy er nærmest
umulig, for en mer grådig, gjerrig og egoistisk and skal
du lete lenge etter.
Se
tegnefilmen "Daffy og dinosauren"
|
